Lenge siden sist....

Høsten har kommet for fullt. Kalde, klare dager med sol,frost på bakken om morgenen...stormkast og øsende regn, om hverandre.

Etter en uke på jobb ble jeg syk på søndag.Veldig høy feber og vondt i bihulene.Dette gav seg ikke og i går måtte jeg til legen en tur. Kraftig bihulebetennelse i samtlige bihuler i ansiktet. Fått en sterk antibiotikakur,som jeg håper tar det. Ellers må jeg på sykehuset å få det intravenøst. Det virker som den fungerer,for idag er jeg nesten feberfri og mye mindre vondt...Bare alle bivirkninger av hestekuren ;)

På mandag karret jeg meg til Volvat for en avtalt time til mammografi..kun rutinekontroll.
Sandra var t/r Bergen på et døgn med buss,for å følge sitt Stabæk lag til seier :))

Idag har jeg vært hos vetrinæren :( Og avlivet vår kjære lille kanin Simba. Han var 9år i sommer,en høy alder for dvergweddere,så dyrlegen sa han har hatt et godt liv. Men han har blitt tynn, han bor ute hele året og jeg er redd han ikke hadde overlevd en vinter til.Derfor avgjorde jeg at han skulle få slippe nå før han måtte lide. Det var trist og rart å ta han ut av buret og kjøre avgårde. De spurte om jeg ville være med når han sovnet inn og om jeg ville ha han med hjem. Jeg takket nei til begge deler,det var best sånn. Tårene kom når jeg satt meg i bilen og så den tomme kassen....og de kommer nå. Men jeg vet at dette var til det beste for lille pelsdotten.

Har også lagt ved et bilde av lille rampegutten...som klatret opp i skapet og fant nugattiboksen :))

Rar og trist dag

Jeg har lenge visst at permisjonen min gikk ut 8 oktober.Da har jeg hatt permisjon i 2 år,siste året ulønnet og det er max av hva man kan ha i kommunen.
Har hatt kontakt med jobben underveis,avtalen var at jeg skulle få begynne å jobbe i en bolig et steinkast unna,der stressfaktoren er myyyyyye lavere enn i hjemmesykepleien.
Da jeg ikke hadde hørt noe på mandag,ringte jeg sjefen...som hadde vært så opptatt at hun hadde glemt alt,og var og usikker på startdatoen min...noe vi ble enige om for en stund siden. Hun skulle kontakte leder for boligen,og ringe meg senere denne uken.Men jeg har ikke hørt noe,så jeg ringte i ettermiddag til henne. Men....hun hadde atter en gang "glemt" meg...og trodde ikke det var før neste mandag jeg skulle begynne.
Hun skulle derfor ringe denne lederen omgående og meg tilbake.. Noe hun gjorde,med en beskjed om at desverre ja takk men,nei takk. Vi har ikke ressurser nå i denne boligen,men kanskje på et senere tidspunkt.
Så da må jeg tilbake til gamlejobben,køen,stresset og en usikker hverdag.

Hun sa at du får bare komme på mandag da,så får du ta noen brukere og så kan vi jo se etterhvert hva vi gjør :(

Følelsen er ikke god kjenner jeg. Ikke har jeg kort,koder,passord,tjenestebil,posthylle....og blir vel som en vikar å regne :(

Uff.....en grå og rar dag,og ikke sånn jeg burde ha følt ved å komme tilbake i jobb igjen. I tillegg jobber jeg litt med meg selv,for igår kom vedtaket om varig uførhet 50%..det er greit nok,jeg har forbredt meg....men det honnørkortet som lå ved...kunne de spart seg ;)

Satser på en god helg,med fine dager og at jeg mentalt er mere klar til å møte opp på et sted det egentlig ikke er bruk for meg på mandag.

Verdens nydeligste gutt er 2 år idag!

Adrian 6 minutter gammel :)



Han ble født etter 20 minutters jobbing,i full fart kom han kl 01.22
Og veide 3470g og var 50 cm lang

EN LITEN GUTT ER FØDT

En liten gutt er født.
Hodet hans er stort og rødt.
Han skriker som en gris,
just på ungers vis.
Livet blir et sjokk
for den som synes mor var nok.
Her er det klart og kaldt,
lukt og leven overalt
Alle hyler så,
ingen fred å få.
Dagen i et hopp -
er mye for så liten kropp.

Mor, jeg vil tilbake
til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg!
-------------------------------

LYKKELITEN
Da lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent,
de blinket: "lykke til på ferden",
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de sto og blunket til den lille,
som i sin lyse vugge lå.
Slik kom da lille lykkeliten
til et av verdens minste land,
og skjønt han va`ke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørke, brune øyne,
og håret var så sort som kull,
han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull!

Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin!
Det er hans verden nu så lenge
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar!
----------------------------------------------


Denne sangen er en sang som betyr mye for meg,og som ble spilt i barnedåpen sammen med en video av Adrian.

http://www.youtube.com/watch?v=8Y7WDWP8WMs


GRATULERER MED DAGEN LILLE VENN,VI ER KJEMPEGLAD I DEG!!

Det kunne gått så fryktelig galt :(

Vår skjønne lille skatt,ble så syk så syk i januar.Med et stygt virus i benmargen og en blodprosent på litt over 3 var det bare såvidt den lille kroppen virket.
Det var så tøft...så vondt...Men,det endte godt,og etter 6 mnd ble han friskmeldt!
Vet ikke hva jeg tror på...noe måå det være,og noen ba jeg til og denne sangen,den ble sterk og virkelig i denne perioden.

http://www.youtube.com/watch?v=ppQ0QjmuEt8

Praha!

Er absolutt et sted å anbefale.Hadde 4 flotte dager der i september med 5 herlige venninner. Vi fikk sett masse,spist deilig mat,shoppet,skravlet,sovet godt og lenge....var på klassisk konsert og ellers nøt livet.

Drar dit gjerne igjen,helst litt varmere vær og på kjærestetur :)

Kakebaking :)

Nå har jeg bakt og bakt....klart det må sjokoladetogkake til! Her er den......den er den fra i fjor da,men årets er like togete,klissete og populær. Bløtkaka blir laget senere i kveld...for nå er jeg kvalm....dobbel langpanne sjokoladekake er også nemlig bakt til å ha med i barnehagen :)

For 2 år siden........

DE LILLOS - NÅ LEVER DEN AV SEG SELV

Jeg gjorde det med vilje
Men jeg kan'ke helt forstå det
At det virkelig er min skyld
At magen din er stor
For jeg var nesten sikker på
At noe var i stykker
Slik at jeg nok ikke
Kunne gjøre magen din stor

Det dreier seg jo bare ikke
Om no' vanlig mage
For nå lever den av seg selv
Og bestemmer sine egne sprell

I min egen mage
Er det mange rare følelser
Som er veldig nervøse
Nå som magen din er stor
Forstår jo ingenting
Ha'kke kjøpt no' giftering
Nå sitter du ved siden av meg
Med en mage som er stor

Og jeg føler meg stolt
Og jeg føler meg rar
Når jeg ser på deg
Og den magen du har
For der er en som vil gi et svar
På hvordan det vil bli å bli far

Det er'ke rart at man føler seg dum
Når man er mann
For det som jeg har gjort med deg
Det går ikke an

Det fins mange folk som lager
Ingen søte store mager
Dette er så store plager
Det fins hjerter som blør
Og jeg håper hele tiden
At alt skal gå så bra
For jeg orker ikke hate
Denne sangen til jeg dør

Det dreier seg jo bare ikke
Om no' vanlig mage
For nå lever den av seg selv
Det dreier seg jo bare ikke
Om no' vanlig mage
For nå lever den av seg selv
Det dreier seg jo bare ikke
Om no' vanlig mage
For nå lever den av seg selv
Og bestemmer sine egne sprell

På formiddagen lørdag 7 oktober...hadde jeg vært en tur på føden og fått bekreftet at noe var i gang :) 4 cm åpning og med en beskjed om å forte meg hjem å pakke bag...grunnet styrtfødsel med Sandra.

Meeeeen.....det var mange ting å ordne,som å handle mat,fylle bensin,ringe å gratulere en venninne med dagen.....og pakke bag. Og ta siste magebilder.....kl 16.00

Det var en strålende vakker dag,sol og varmt og vi ventet spent på å få møte vår skjønne lille sønn.

Vi ruslet rundt på sykehusområdet, og da ingenting mere skjedde da kl var 21 tok de vannet. Da det fortsatt var lite fremgang fikk jeg drypp kl 23....